Bli en Sharebay patron

Fri-Verden-Sjarteret

"La oss frigjøre alt og gjøre alt gratis"

Hva er Fri-Verden-Sjarteret?

Fri-Verden-Sjarteret er en erklæring av prinsiper som har potensiell til å optimere livet på jorden til alle arter, eleminere fattigdom og grådighet, og få til følge fremskritt.

Verken politiske eller religiøse, disse ti korte prinsipper kan bygge grunnlaget av et nytt, progressert samfunn som ikke bruker penger, som er fri, gratis, rettferdig og bærekraftig. Prinsippene er basert på naturen, sunn fornuft og overlevelsen.

Fri-Verden-Sjarteret er konsidert som logisk progresjon ut av de mislykkede mekanismer i i dags samfunnet, og en naturlig skritt i vår evolusjon.

Hvorfor vi trenger det

Hvis du ikke har lagt merke til det: Verden har blitt et veldig fiendtlig sted. Vanlig leving har blitt veldig vanskelig for mange av oss, og det er nesten umulig for millioner av mennesker hver år.

Det må ikke være sånt.

Vi mennesker, som predominerende art, har mislykket til å anerkjenne det viktige ansvaret som kommer sammen med vår stor kunnskap og potens. Penger har fordreiet vår sikt på verden, og distrahert oss av hva som virkelig er viktig.

Alt vi trenger for å overleve: vann, mat, luft, energi, biodiversitet, medfølelse, har blitt glemt på grunn av vår priorisering av profitt over naturen. Naturen yter eller forhandler ikke. Hvis vi fortsetter å kjempe mot den, naturen skal vinne. I andre ord, menneskeheten - og utallige andre uskyldige arter - kan møte utryddelsen.

Tiden har komt for å endre vår måte å leve, som har blitt både ikke bærekraftig og urettferdig. Ved å akseptere prinsipene av Fri-Verden-Sjarteret, tror vi, det første vesentlige skrittet som må tas av menneskeheten nå for å sikre og redde både oss og planeten.

Hva som er feil med verden?

I ett ord: pengene. Vårt eget finansielt system av veksling prioriserer finansiel stabilitet og vekst over overlevelse of fremskritt. Mens pengene har vart en nyttelig verktøy, er den nå uforenelig med livet og skaper flere problemer enn de løser. Vi kan klassifisere problemene i fire hoved-kategorier:

1. Ulikhet og Urettferdighet

I verden i dag har en håndfull av mennesker enorm velstand, innflytelse og frihet, mens den store majoriteten er belastet med gjeld, arbeid og fattigdom; med liten eller uten stemme i globale saker. Denne imbalansen er urettferdig og kan ikke lenger aksepteres som normal.

Millioner av mennesker er født i et liv av fattigdom og sulten hver år, selv om vi har ressursene og teknologien for å mate og beskytte envher hvis vi vil.

Sløset fremstilling løser ut en umettelig appetitt etter begrensede ressurser slik som olje, kobber og gull osv. Siden disse knappe ressurser finnes bare i noen land, utbyttingen og grenskonflikter resulterer uunngåelig.

Områdene som er utsatt ekstreme vær-betingelser og en mangel av jord som kan brukes for landsbruk eller drikke-vann, ble glemt av de rikere nasjonene fordi de ikke kan tilby noe verdifullt til verdens økonomi.

Penger skaper alltid ulikhet og urettferdighet.


2. Søppel og Forurensning

Fabrikker trenger en konstant omsetning av deres produkter for å bli profittable. Det er ingen finansiel vits i en produkt som varer lenge. Det er bedre for "Cash flow" å fortsette å produsere bruk-og-kast-produkter som snart trenger en erstatning - til trass av sløsing av naturlige ressurser og forurensning som oppstår.

Mange selskaper bruker millioner hver år til å skape et marked av unødvendige og forurensende produkter gjennom dyktig reklame/markedsføring. Det skaper en kultur av konsum og en illusjon av ubegrenset vokst som ikke er bærekraftig eller realistisk og som må slutte.

Vi vet at (mineral-)olje er en toksisk stoff som produserer karbondioksyd, men vi fortsetter å bruke den for den er billig; selv om vi har rikelig, ren fornybar energi omkring oss.

Oksygen-produserende trær er utbyttet på en ansvarsløs måte for å vinne tre, mens flyer pumper millioner tonner av giftige gasser i luften hver år.

Vår ignorans mot naturen forgifter og kveler oss langsomt.


3. Gjeld og Arbeidsledighet

I dag har nesten hver land i verden så høye gjeld at regjeringene er nødt til å enten låne mer og bruke mindre, eller trykke mer penger til de møter budsjettet deres. Ingen av opsjonene er bærekraftig.

Ved å trykke mer penger devaluerer man valutaen, og det betyr at du får kjøpt mindre med den. Og i tillegg til dette entrer penger økonomien som et gjeld, derfor skaper den renter. Siden pengene som skal brukes for å betale gjeldet ikke en gang eksisterer, skaper de enda mer gjeld - og enda flere renter!

Innsparingstiltaket i den offentlige sektoren betyr alltid en innsparing ved arbeidsplassene, og skaper mer arbeidsledighet. Private firmaer erstatter kontinuerlig ansattene deres med maskiner som arbeider fortere og billigere, for å øke produktiviteten og profitten.

En betalt ansettelse er det monetære systemet sitt surstoff. Uten den, alt du får er bare mer gjeld. Denne arbeidsledighet-og-gjeld-syklusen vil endelig innebære en global monetær kollaps.


4. Fremtvunget Fremskritt

Det menneskelige fremskrittet er kvelet av kostene. Pur etterforskning eller vitenskapelig innsats er enten under-finansiert eller oversett hvis ikke den er profitabel.

Veldig dyktige eller talentfulle profesjonelle er tiltrekket av sjenerøse lønn for å utvikle profitable men ødsele konsum-produkter. Det er selvmotsigende at mange talentfulle folk er hindret i livet for de mangler tilgang til utdanning og finansiering av deres verk.

En av hindringene til nye oppfinnelser er patent-retten, som blokkerer den videre utviklingen og forbedringen av andre oppfindere, og noen ganger tar det flere år til den rekker publikumet. Mange nyttige patenter publiseres ikke fordi den mangler enten finansiel støtte eller markedsføring.

Selskaper prøver å beskytte deres egne produkter og profitter i fremtiden ved å forsettlig designe produkter som ikke er kompatible med andre marker og teknologier. Det skaper en unødvendig gjenpart av produktene og frustrerer brukeren.

Pengene er ingen forhindring for fremskritt i en verden uten penger.


Det er bare noen av grunnene for at pengene - som vi har skapt - har blitt hoved-forhindringen til vår egen overlevelse og fremskritt. Hvis du betrakter vårt samfunn og modern kultur med øyene til naturen, vil du se hvor langt vi er borte og hvor løst vi er fra det som bærer oss.

Vi kan ikke ignorere vår egen natur og biologi.

Hvem sin feil er det?

Det er viktig å dra kjensel på at ingen er skyld i problemene. Systemet vi bruker for å organisere samfunnet har untviklet seg over tiden. Å lete etter noen for å anklage den, selv om det kan se ut rettferdig, er meningsløst og skaper bare tvedrakt.

Mange anklager banker, kooperasjoner, regjeringene eller folk som arbeider der, men de er ikke onde eller gjerrige folk. De er vanlige mennesker som reagerer på en omgivelse, som bærer preg av knapphet - knappheten av pengene.

Gjerrighet er et naturlig svar på knapphet. Hvis det finnes en limitert beholdning av noe man trenger for å overleve, så vil man instinktivt få så mye som mulig av det for å sikre den egne overlevelsen. Når vi eliminerer knappheten, så eliminerer vi gjerrigheten.

Under press

Vi må frigjøre oss fra våre imaginære grenser.

Vi har begynt å misstro vår egen naturlig oppførsel på grunn av konfliktene som skapes av standarten og pressen vi er utsatt.

De moderne mediene misjonerer en uoppnåelig livstil mens religionene vanligvis lærer oss moderasjon og kyskhet. Selskaper bruker millioner til å "glamurisere" mat med mye fett og sukker, mens leggene advarer av fedme. Rgjeringene forkynner en nedskjæring av utgiftene for offentlige innredninger, mens de utvider utgiftene til store selskaper og banker. Overalt vi oppholder oss blir vi bombardert med reklame av produkter som vi ikke har råd til å kjøpe. Samfunnet er veldig forvirrende og selvmotsigende.

Forbrytelsenes ratene øker - men ikke fordi folk er onde - fordi omstendighetene forverrer seg, mulighetene for å få en ansettelse blir mindre og man må konkurrere for å overleve.

Alltid husk at et menneske er et dyr - selv om langt utviklet - og verger seg hvis det er mishandlet, forvirret eller bekymret.

Vi må ikke lenger gjøre det på oss.

Tiden har komt for å befri menneskeheten fra utdaterte metoder og ideologier, og for å konsentrere på vårt felles mål: overlevelse, fremskritt, frihet.

Vi må frigjøre oss fra våre imaginære grenser.

Hva Sjarteret gjør

Fri-Verden-Sjarteret er grunnet på ti basis-prinsipper som står i sammenheng med naturen, sunn fornuft, rettferdighet og bærekraftighet. I andre ord: Disse ti prinsippene er våre minimale krav til overlevelsen og fremskritt.

Når folk realiserer at en verden uten penger fungerer bra vil vi bli positivere ved våre handlinger, mer kooperative, medfølende og produktive.

Vår aktuelle system av monetær, sosial, ideologisk og geografisk separasjon fungerer overhodet ikke på denne planeten. Prinsippene av Sjarteret baserer på naturen og kan oppløse disse imaginære barrierene ved å anvende gjensidig respekt på oss og på planeten.

Når vi overvinner de utdaterte metodene for å treffe en avgjørelse (spekulasjon og diktat) og fjerne de imaginære barrierene skal vi se at vi er bare konfrontert med tekniske problemer. Hvordan kan vi tilby til alle og bruke planeten på den optimale måten? Vi kan bare løse dette problemet hvis samfunnet er uten motsigende ideologier og metoder.

Vår teknologi er utviklet nok for å kunne by alt til alle, uten hard arbeid. Det som kan automatiseres skal automatiseres. Vi trenger ikke penger for å bygge maskinene, vi kan bare bygge dem. Oppgaver som ikke kan automatiseres kan rotere blant folket som blir glad ved å hjelpe et samfunn som støtter og bærer dem.

Alt kan brukes av alle, men med respekt på naturlige og tekniske grenser og fellesbestet. Denne forståelsen skal man få gjennom utdanning og til slutt gjennom enighet i samfunnet.

Når folk realiserer at en verden uten penger fungerer bra vil vi bli positivere ved våre handlinger, mer kooperative, medfølende og produktive.

Implementeringen av Sjarteret

Det første skrittet ved å implementere Sjarteret er promotering og bevissthet.

Disse prinsippene kan bare realiseres når de blir lest, forstått og støttet av en tilstrekkelig mengde av mennesker. Hvis nok folk har sett Sjarteret og akseptert det som det neste skrittet i den menneskelige evolusjonen skal forandringen følge automatisk. Politikkerne og inflyttelsesrike folk vil ikke se en annen mulighet enn å adlyde folkets viljen.

Når det skjer, skal prinsippene, naturen og samfunnet læres til folket for å gi en riktig forståelse av oss selv, vårt samfunn og vår omgivelse.

Utdannelsen vil spille hoved-rollen i etableringen av det nye penger-frie samfunnet.

Utdannelsen vil spille hoved-rollen i etableringen av det nye penger-frie samfunnet.

Det vil ikke ta så mye tid til folk begynner å forstå at naboen ikke er en konkurrent; at alt de eier og bruker koster en del av miljøet; at det er mye produktivere og belønnendere å samarbeide i samfunnet enn å arbeide for ens egne fordel.

Det hender kanskje at Sjarteret er akseptert av et eneste land eller en blokk av land som har mange ressurser og kan forsørge seg selv (Australia og The South Seas er et godt eksempel). Når andre land ser at det fungerer, så følger de med snart.

I mellomtiden kunne UNen kanskje anvende en spesiel provisjon for "penger-fri"-status i de første land for å bevare og skytte grensene av slike "frie soner" til det er ikke lenger nødvendig.

Det er bare et eksempel for hvordan Sjarteret kunne implementeres. Det er ikke viktig, hvordan vi forestiller oss endringen, det er viktig at, når nok folk vil bevirke den, så kommer endringen.

Hvem skrev Sjarteret?

Å begrense kilden av dokumentet på en person eller gruppe hadde vart ukorrekt og urettferdig for mange som hjalp. Som ved andre viktige filosofiske og politiske dokumenter teller Sjarteret talløse folk som støtter det, siden hver sin ide har blitt modifiert og forbedret over tiden.

Colin R. Turner (colinrturner.com)

Sjarteret er egentlig skrevet av Colin Turner, en tekstforfatter og musikk-produsent fra Dublin (Irland), men mange av de foreliggende konseptene er opprinnelig inspirert av Jacque Fresco sitt Venus-prosjekt og Peter Joseph sitt Zeitgeist-filmserie - visjonærer som, uten tvil, også ble inspirert av andre historiske innflytninger.

Det som er viktig er at dette her er det neste skrittet i menneskeheten sitt fremskritt, og et som best forsikrer vår overlevelse og den av vår planetære kompanjonger. Med hensyn til dette er Sjarteret et selv-forfattende dokument.

Den nære fremtiden

Vi befinner oss i en veldig interessant fase av vår historie. Vi er ikke langt fra en æra av forandringer, men det kan hende at alt blir verre først, før det forbedrer seg fordi mange kjemper for å bibeholde det gamle systemet. Ved å signere og støtte Fri-Verden-Sjarteret kan forandringene komme fortere, fredelige og uten urettferdig liden.

Ideen av Sjarteret er lett å forstå. Det som er komplisert er vårt aktuelle system, og forandringene vil sannsynligvis ta tid, men initiativet er tålmodig, skapt for langsomt fremskritt i en eneste retning - til ekt frihet, overflod og bærekraftighet.

Vennligst gi dette initiativet din ærligste betraktning. Takk.

Underskriv Sjarteret

Noen oversettelser mangler eller er uferdige på dette språket. Kan du hjelpe? Fullfør denne oversettelsen.


Fri-Verden-Sjarteret 2024. Det er lov å bruke alt innhold fra denne siden.. Kontakt Oss

Designed by ezWeb.ie 🌳 Powered by Wildhost